Hver eneste dag brytes menneskerettighetene til funksjonshemmede og kronisk syke i Norge. Dette må regjeringen gjøre noe med – nå!
Signer aksjonen, og krev at funksjonshemmedes menneskerettigheter blir en del av norsk menneskerettslov.
Stopp diskrimineringen av funksjonshemmede og kronisk syke og krev reell likestilling.
Ved å støtte denne kampanjen stiller du deg bak kravet om at funksjonshemmedes menneskerettigheter må bli en del av den norske menneskerettighetsloven.
Hver sjette person i Norge har en funksjonsnedsettelse eller en kronisk sykdom. Det betyr at det finnes omtrent en million av oss. Likevel blir vi daglig utsatt for diskriminering på alle områder i samfunnet.
Dette må ta slutt, nå!
Dagens menneskerettighetskonvensjon er ikke nok. Vi krever at regjeringen gjør som de har lovet, og tar ansvar for at funksjonshemmedes rettigheter innlemmes i norsk menneskerettighetslov.
Ved å gjøre dette forplikter Norge seg til å bygge ned barrierer som står i veien for at funksjonshemmede og kronisk syke kan leve fullverdige og selvstendige liv.
Over 100 000 personer med funksjonsnedsettelser står i dag ufrivillig utenfor arbeidslivet. Mangel på universell utforming og tilrettelegging gjør at ressurssterke mennesker blir ekskludert fra arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter.
Det er et tap for den enkelte og for samfunnet.
Ved å støtte denne kampanjen stiller du deg bak kravet om at funksjonshemmedes menneskerettigheter må bli en del av den norske menneskerettighetsloven.
Sammen ber vi politikere om å ta oss på alvor. Norge har allerede tatt rettighetene i kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen inn i menneskerettsloven, nå står funksjonshemmede for tur.
Gi oss det historiske løftet vi fortjener i 2024. Likhetsløftet nå!
Din stemme betyr noe! Ved å signere oppropet viser at du støtter kravet om funksjonshemmedes menneskerettigheter og bidrar til å sette et ekstra press på politikerne.
Sammen er vi sterkere. Regjeringen har lovet at funksjonshemmedes rettigheter skal inn i norsk lov, og nå må de lytte til oss. Del kampanjen i sosiale medier, snakk om det på jobb, skriv i lokalavisa eller snakk med venner og kjente.
Har du opplevd å bli diskriminert, trakassert eller forskjellsbehandlet på grunn av din funksjonsnedsettelse eller kroniske sykdom? Eller kjenner du noen som har det? Del gjerne historien din med oss for at vi sammen kan synliggjøre hvorfor politikerne må ta menneskerettighetene våre på alvor. Historien kan fortelles anonymt.
Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (ofte forkortet CRPD eller Funkiskonvensjonen) ble vedtatt av FN i 2006. Norge signerte konvensjonen i 2007, og den tråde i kraft i 2013.
Formålet med konvensjonen er å sikre at personer med funksjonsnedsettelser får de samme menneskerettighetene oppfylt på lik linje som andre, og bygge ned barrierer som står i veien for at vi får realisert våre menneskerettigheter. Grunnen til at det ble laget en egen konvensjon for personer med funksjonsnedsettelse er at allerede eksisterende menneskerettighetskonvensjoner ikke klarte å sikre at menneskerettighetene ble en realitet for funksjonshemmede.
Konvensjonen gir ingen nye menneskerettigheter, men gir en forklaring på hva like rettigheter for funksjonshemmede innebærer i praksis og hvordan dette effektivt kan innfris.
Klikk her for å lese mer om hva FN konvensjonen for funksjonshemmede innebærer.
Rundt en million mennesker i Norge har en form for funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Dette gjør personer med funksjonsnedsettelser til Norges klart største minoritet.
Konvensjonen gjelder for alle mennesker med funksjonsnedsettelser. Det innebærer blant annet mennesker med langvarig fysisk, psykisk, psykososial, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse som i møte med ulike barrierer hindrer dem i å delta fullt ut og på en effektiv måte i samfunnet, på lik linje med andre.
I 2013 forpliktet Norge seg til å følge FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nå, elleve år senere, er rettighetene til funksjonshemmede fortsatt ikke del av norsk lov, på lik linje med andre diskrimineringskonvensjoner som Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen.
Det oppleves i seg selv diskriminerende!
Tidligere i år anbefalte også et flertall i regjeringens eget ekspertutvalg å ta funksjonshemmedes rettigheter inn i menneskerettsloven. Utvalget mener rettighetene skal ha forrang for eventuelle motstridende nasjonale lover.
Å ta konvensjonen inn i menneskerettighetsloven vil sende et viktig signal om at den norske staten tar funksjonshemmedes rettigheter på alvor. Dette vil innebære at rettighetene får forrang i norsk rett. Hvis det er en konflikt mellom CRPD og norsk lov, vil menneskerettskonvensjonen dermed gå foran.
Konvensjonen gir ingen nye menneskerettigheter, men gir en forklaring på hva like rettigheter for funksjonshemmede innebærer i praksis og hvordan dette effektivt kan innfris over tid.
Å ta konvensjonen inn i menneskerettighetene vil sende et viktig signal om at den norske staten tar funksjonshemmedes rettigheter på alvor på lik linje med Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen. Ved inkorporering vil vi som samfunn anerkjenne at det ikke bare er individet som har en funksjonsnedsettelse, men at strukturene og omgivelsene våre bidrar til ekskludering. Innlemming i menneskerettsloven vil bidra til en mer proaktiv politikk for inkludering, økt likestilling og deltakelse for alle.
Ekspertutvalget påpekte at innlemmelse i praksis vil bety at man i større grad må ta hensyn til funksjonshemmedes rettigheter når det kommer til offentlige prosesser, som for eksempel lovutforminger og andre vurderinger. Innlemmelse vil også medføre at kommunene og andre offentlige myndigheter må øke kunnskapen sin om funksjonshemmedes rettigheter, og konvensjonens betydning for de vurderingene og vedtakene de gjør.
I årevis har personer med funksjonsnedsettelse, deres pårørende og interesseorganisasjoner tatt til orde for at manglende inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) innebærer ekstra diskriminering.
Vi har mange politikere med oss, vi har fagmyndighetene med oss og vi har regjeringens eget ekspertutvalg med oss. Likevel skjer det ingenting.
Derfor har vi laget denne underskriftskampanjen for å vise politikerne at det er tid for å gå fra ord til handling. De må gjøre som de har lovet, og det er å anerkjenne funksjonshemmedes menneskerettigheter gjennom å inkorporere dem i norsk menneskerettslov. Underskriftene vi samler inn vil bli overlevert til ansvarlige politikere.
Vi ber ikke om mye. Vi ber om å bli behandlet på lik linje med alle andre, og om at regjeringen følger opp løftene de selv har gitt:
Ta oss på alvor, og gi oss det historiske løftet vi fortjener i 2024. Det eneste verdige stedet rettighetene våre hører hjemme, er i norsk menneskerettslov.
Hva er vel ellers et løfte verdt?
Over 100 000 personer med funksjonsnedsettelser står ufrivillig utenfor arbeidslivet
Personer i rullestol må søke på nesten dobbelt så mange stillinger som andre, selv om de har samme kvalifikasjoner
Kun 36 % av elever med funksjonsnedsettelser fullfører videregående
Kun 35 % av grunnskoler anser at de er universelt utformet
Kun 16 % av norske kommuner tilrettelegger for at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan delta i valgfri fritidsaktivitet
Kun 14 % av togplattformene i Norge er universielt utformet
Funksjonshemmede er nesten dobbelt så utsatt for hatytringer og hatkriminalitet enn befolkningen ellers
40 % av befolkningen har opplevd diskriminering på bakgrunn av funksjonshemming, skade eller sykdom
21 unge funksjonshemmde bor på eldrehjem mot sin egen vilje
Vil din organisasjon signere Likhetsløftet? Send en epost med logo til likhetsloftet@ffo.no
.png)
.jpg)
.png)
.png)
.png)
.png)
.png)
